Noen nye favoritter og hyggelige overraskelser

Jeg innrømmer det glatt igjen. Jeg har vært dårlig på å oppdatere bloggen. Veldig dårlig. Men om ikke annet kan jeg igjen forsikre dere om at prosjektet om å smake 1001 forskjellige øl fortsatt gjelder. Og jeg har fått smakt på en rekke gode – og selvfølgelig mange ikke fullt så gode – øl selv om jeg ikke har fortalt om så mange av dem her.

Det er selvfølgelig hyggeligst å skrive om favorittene, og det har blitt flere av dem. Jeg har lenge hatt sansen for det italienske bryggeriet Baladin. Etter å ha smakt Terre, Lune og Xyanyù har dette bryggeriet flott et aldri så lite favorittstempel. Noe av det mest fascinerende med prosjektet er å utforske hvor enorm smaksvariasjon det er blant øl. Terre, Lune og Xyanyù bidra til å øke variasjonen vesentlig.

Utgangspunktet for alle ølene er en barley wine som så er lagret over lengre tid. Xyanyù er lagret opptil to og et halvt år og har langsomt oksidert i lagringsperioden. Terre er lagret på rødvinsfat, mens Lune er lagret på hvitvinsfat. Resultatet er tre helt unike øl. Både Terre og Lune gir meg assosiasjoner til dessertvin, men med en ølvri. Terre ga smak av treverk, svisker og noe dadler, modne kirsebær og sjokolademousse. Slektskapet til Terre er merkbar i Lune, men smaken er naturlig nok noe annerledes. Jeg noterte meg tre, soya, eik, vanilje og noe mørke bær. Xyanyù er trolig det ølet jeg har smakt som har sprengt grensene for hva øl kan smake mest. I smaken er det både drueskall, sjokolademousse og snerpete sherry som nesten gikk mot portvin i avslutningen. Ølet er komplekst, helt flatt (det er tross alt oksidert) og har en oljete munnfølelse.

Gale skotter

Jeg har siden starten av prosjektet vært litt ekstra glad i BrewDog. Det er noe fascinerende og tiltrekkende med de gale skottenes tilnærming til bryggekunsten. Ikke uventet har jeg derfor også fått flere nye favoritter fra BrewDog. Ølet som har truffet meg best det siste halvåret er Cocoa Psycho. Dette er en smaksbombe av et øl. Det har en vanvittig fylde og en oljete munnfølelse med en noe tørr avslutning.

Smaken treffer hardt og godt. Her er det skikkelig tørr og bitter sjokolade som får lov til å dominere. Men ølet har også en fin kompleksitet. Etter den første bølgen med sjokolade fant jeg tanniner og eikepreg, noe kaffe og tørket krydder. Det kommer også frem en et tydeligere preg av kakao og en liten touch av vanilje. etter hvert som smaksløkene har fått justert seg. Under det mørke og deilige ligger det også en herlig friskhet. Alt i alt er Cocoa Psycho et glitrende godt komponert øl fra BrewDog.

Norsk sessionøl på sitt beste

På den andre enden av skalaen fra Cocoa Psycho, har Johnny Low fra Lervig virkelig imponert. Dette er noe så uvanlig som en knakende god norsk session-IPA. Med andre ord, et kraftig humlet overgjæret øl med lav alkoholstyrke (2,7 volumprosent) som relativt trygt kan nytes i ikke fullt så moderate mengder. I smaken er det tydelig at det er mye humle som er involvert i bryggingen. Fylden er ikke uventet noe svak, men Johnny Low har masse god smak og en flott humlebitterhet. Det er ingen grunn til at lettøl skal være smakløse, kjedelige ufullstendige pilsnere. Det er mange ganger jeg har lyst på noen øl, men ikke nødvendigvis har behov for skallebank dagen etter (en reell fare med for høyt inntak av Cocoa Psycho med dens 10 volumprosent). At Lervig har laget et skikkelig smakfullt alternativ fortjener trampeklapp.

Ti favoritter fra det siste halve året:

1. BrewDog Tokyo*
2. Baladin Terre
3. Moor Fusion 2012 Vintage
4. Port Brewing Old Viscosity Ale
5. Baladin Xyanyù
6. BrewDog Cocoa Psycho
7. Baladin Lune
8. Innis & Gunn Canadian Cherrywood Finish
9. BFM Abbaye de Saint Bon-Chien 2012
10. BrewDog 10 Heads High