Sensommerens store høydepunkt

Når det kommer til øl er jeg spesielt svak for to ting: småsære smakskombinasjoner og fatlagring (av typen brukte eikefat). Moor Fusion har begge deler. Dette er et mørkt øl som er lagret på ciderbrandyfat. En temmelig spesiell kombinasjon med andre ord. Og et øl jeg ikke kan unngå å smake på når sjansen byr seg.

Jeg var i hovedsak positivt overrasket da Moor kom til Norge i fjor. Med Fusion har jeg blitt en troende. Jeg skal være den første til å innrømme at dette er et spesielt øl. Jeg skal også innrømme at jeg nok har en litt spesiell smak. Men liker du å prøve øl utenom det vanlige, så anbefaler jeg gladelig denne. Moor Fusion er noe av det mer spennende, morsomme og fantastiske jeg har smakt. Jeg fikk den servert ganske nedkjølet, og vil anbefale at du lar den få litt varme i seg. Mens den var kald kom det mye aroma og smak av cider. Rett så behagelig, men litt dominerende. Etter hvert som den varmet seg opp, kom det frem en herlig og kompleks smak. De mørke røttene til ølet kommer tydeligere frem med smak av mørk malt, lakris, kaffe og en touch balsamico. Smaken går også noe i retning av røde druer og appelsin, i tillegg til en forfriskende cideravslutning. I avslutningen og ettersmaken er det også en nydelig, brent bitterhet.

Moor har gjort veldig mye riktig med Fusion. Ølet er lett og har en herlig munnfølelse, samtidig som det er en god fylde i det. Alkoholen er merkbar, men den er fantastisk godt integrert og gir en fin dybde til ølet. Smaken er kompleks med mange uvanlige og spesielle smaker. Samtidig har det en overraskende god balanse. Slike øl gjør meg rett og slett veldig glad. Det oser av entusiasme og innovasjon fra dette ølet. I møtet med solid bryggekompetanse og en naturlig forståelse av hvordan smaker kan settes sammen, skapes små mesterverk. Øl som dette minner meg på hvorfor jeg fortsatt holder på med dette prosjektet (noen ganger trenger jeg å bli minnet på det). Takk Moor!

Moor Fusion (2012 vintage) – 9 av 10
(smakt fra flaske på Dr. Jekyll’s)