Whiskylagret øl: Dark Island Reserve (10 %)

Jeg har lenge vært fristet til å kjøpe med meg en flaske av Dark Island Reserve. Og i forbindelse med at jeg og Rasmus i Skotsk Taake smaker oss gjennom whiskylagret øl, og whiskyen ølet er lagret på, var det naturlig å endelig plukke med seg en flaske. Jeg hadde store forventninger til dette ølet. Til dels på grunn av at det kommer fra Orkney Brewery, og til dels fordi det er et whiskyfatlagret øl. Dessverre innfridde ikke ølet i det hele tatt. Misforstå meg rett; dette er et godt øl. Denne anmeldelsen kommer ikke til å være en fullstendig slakt. Islolert sett er Dark Island Reserve et godt og spennende øl. Det er ingen verdenssensasjon, men det er godt. Og der ligger litt av problemet. Dark Island lover så mye mer, tror det er så mye mer, er priset som om det er så mye mer og kunne vært så mye mer. I stedet for er det et godt øl til litt over 370 kroner literen.

For å ta det positive først: dette er et øl som byr på mye. Det første som møter nesen er en duft av kraftig, mørk ale. Her er det kaffe og sjokolade i mengder. Det er også noen toner fra whiskyfatlagringen i form av både bourbon og sherry. Det er også noe pepper i lukten. Det samme fant jeg også i whiskyen hvis fat dette ølet er lagret på (Dalmore, du kan lese anmeldelsen til Skotsk Taake her).

Whiskypreget kommer mer frem i smaken enn i lukten, men det er ikke noe ektremt preg av fatlagringen i dette ølet. Førsteinntrykket er at dette er et øl med store mengder sødme. Samtidig er det også en noe tørr sherryfinish. I starten har ølet et ganske søtlig preg før ville mengder salt lakris overtar. I tillegg til lakrisen, er det også smak av balsamicoeddik, pepper, eik og noe vanilje. Sjokoladen, som var ganske merkbar i nesen, er helt borte i smaken. I avslutningen er en markant bitterhet, men nedover i glasset kommer det også noe fruktighet.

Alkohol preger gjennomgående smaken i dette ølet. Jeg fant alkoholsmaken noe overveldende i dette ølet. Det var både litt overraskende, og ganske skuffende. Ølet holder «bare» 10 prosent. I et kraftig øl som dette, bør alkoholen være langt bedre integrert. Når vi i tillegg snakker om en kraftig ale som er lagret oå whiskyfat, noe som vil tilføre både smak og sødme, så bør det ikke være noe problem å holde borte spritsmaken. Faktisk går det litt over i det talentløse at alkoholen ikke er bedre integrert. Da hjelper det heller ikke at fylden er litt på den svake siden. For all del, Dark Island er et fyldig øl, men det er ikke helt der jeg hadde håpet.

Jeg ble tipset om at dette ølet kunne passe til spekemat, sterkere oster og patéer. Ølet kom også noe mer til sin rett, spesielt sammen med litt salt spekemat. De fruktige tonene i ølet kom mer frem, og humlen ble mer tydelig. Det ble et mer tydelig preg av appelsinskall og blodappelsin. Også bitterheten, som går i retning av den bitterheten du finner i kaffe, ble mer fremtredende. Dessverre fortsatte lakrissmaken å dominere. Den gjennomtrenger ølet og ødelegger for de andre kvalitetene Dark Island har.

Det mest skuffende med Dark Island er mangelen på innflytelse fra fatlagringen. Det er overraskende lite smak fra whiskyen her. Det er smakene fra ølet som dominerer. Lagringen på whiskyfat har gitt et touch av sherry og trolig bidratt til at lakrisen føles ekstra salt. Ut over det er det ikke mye mer spennende som er tilført. Dark Island er et øl som kunne vært så mye mer. Det er mulig de burde ha lagret ølet på fat fra et annet destilleri. Dalmore er en whisky som spriker litt i alle retninger, og det er tydelig at det ikke passer sammen med ølet. Kombinasjonen av sjøsmak og mørkbrent malt passer ikke helt sammen. Når ølet i seg selv heller ikke er helt balansert, så er tragedien perfekt. Orkney Brewery pleier å treffe bedre på balansen, men her er det bom. Det blir for mye lakris og de andre smakene får ikke slippe skikkelig til.

Og så er det prisen, eller det store 280-kroners spørsmålet. Er den verd det? Mitt svar er nei. På ingen måte. Prisen som kreves for dette ølet er rett og slett ikke mulig å forsvare. Du kan få to flasker god vin til samme pris. Sleng på en 100-lapp og du kan få en helt utmerket skotsk single malt. Det skal sies at jeg har smakt på øl til tilsvarende literspris, men disse har utmerket seg spesielt. Skal du først bruke så mye penger på et øl, må kvaliteten svare til prisen. Det gjør Mikkeller Black, BrewDog/Lost Abbey Lost Dog og BrewDog Paradox. Det gjør ikke Dark Island. Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig, veldig skuffet. Og blakk.

Dark Island Reserve – 7,5 av 10

Ølet er smakt, og anmeldelsen er skrevet, i samarbeid med Rasmus, som driver den nystartede whiskybloggen Skotsk Taake. For å få en mer whiskyvinklet versjon av denne anmeldelsen, kan du lese innlegget her.