Bringebær og øl

I Belgia er det ganske vanlig å putte mer enn bare malt, humle, vann og gjær i ølet. Spesielt om sommeren er det vanlig å finne en kriek eller en framboise, øl brygget med henholdsvis kirsebær og bringebær. På en varm sommerdag kan det være ganske forfriskende med en bærøl (jeg drikker gjerne en god kriek eller framboise resten av året også). Øl brygget med bær har ikke vært spesielt vanlig å finne i Norge, eller fra norske bryggerier – Kreklingøl fra Haandbryggeriet og Nøgne Ø Tyttebær er blant de få unntakene jeg kommer på i farten. Her på berget ser det ut til at vi må klare oss med dvask sommerøl i stedet.

Både Kinn og Lervig har nå kommet med øl brygget med bringebær, Rosa Kinn og Bringebær Wit. I motsetning til de belgiske bringebærølene, er disse ikke basert på spontangjæret øl – også kjent som lambic og surøl, selv om de er belgisk inspirert. Rosa Kinn er basert på en belgisk blond, mens Bringebær Wit er basert på en, vel, wit (belgisk hveteøl for de uinnvidde).

Kan så disse norske bringebærølene hamle opp med en belgisk framboise? For å ta min høyst subjektive konklusjon med en gang: Nei. For å starte med Kinn. Det første du legger merke til med Rosa Kinn er den fine, dype rødrosa fargen og et tett og flott skum. I nesen er det ganske tydelig preg av bringebær. I smaken har den et syrlig preg med friske bringebær. Syrligheten er noe i overkant intens, men det er fortsatt et fruktig og leskende øl. Ølet har en ganske lett kropp og har en ganske moderat fylde. Det er spesielt to ting som ikke fungerer så godt for meg med dette ølet. For det første kan den syrlige smaken gi assosiasjoner til surøl. På mange måter er dette en øl som prøver å være en surøl uten å være det. Etter å ha smakt noen virkelig gode framboise, tror jeg Rosa Kinn hadde fungert bedre med en surøl som base. Fylden, munnfølelsen og bringebærene ville hatt godt av det. Det andre som ikke sitter helt med dette ølet er balansen. Det blir litt for mye syrlighet og den gode bærsmaken forsvinner litt. Balansen er spesielt feil i avslutningen når ølet har blitt varmet litt opp (noe som raskt skjer på en varm dag).

Hva så med Lervig Bringebær Wit? Vel, denne har i hvert fall en litt annen vri som ikke gir de samme assosiasjonene til surøl. Det er overraskende nok ikke så mye bringebær i lukten. Hveten kom mye mer frem. Det samme med appelsin og koriander (den er brygget med koriander og curaçao-appelsinskall). I smaken er bringebærene mer tydelig, men det er fortsatt en del appelsin og krydder. Ølet har en lett kropp og ganske lite fylde. For meg var dette et forfriskende øl, men det har sine mangler. Dette er et øl som fort kan havne mellom de fleste stoler. Det er et stykke unna et vanlig lyst øl. Samtidig er det heller ikke så langt unna som annen fruktøl vil være. Den kan minne litt for mye om en rusbrus, noe som definitivt ikke er ment som et kompliment. Jeg frykter at mange kan bli skuffet av dette ølet. For meg havner den omtrent midt på treet. Det er en forfriskende øl og smaksammensetningen er god, men balansen er litt feil. Jeg får også noen unoter av bringebærene som har et svakt syntetisk preg.

Det er morsomt at det kommer mer norsk fruktøl, men jeg foretrekker fortsatt de belgiske (med enkelte unntak). Skål!

Rosa Kinn (4,7 %) – 7 av 10
Lervig Bringebær Wit (4,7 %) – 5 av 10

Begge ølene ble kjøpt på Meny Oslo City.