St. Peter’s Honey Porter (4,5 %)

Den siste tiden har jeg smakt mange gode portere. Overraskende mange gode portere. Så mange gode at jeg har begynt å få sansen for denne klassiske, mørke alen. Så gjorde jeg noe dumt. Noe veldig, veldig dumt. Jeg kjøpte St. Peter’s Honey Porter.

Jeg burde ha tatt hintet da jeg leste navnet. Porter med honning er ikke i utgangspunktet mitt førstevalg. Jeg burde også ha tenkt over at de fleste porterene jeg liker holder fra 6 prosent og over (Ægir Sumbel Porter er et hederlig unntak) og kommer fra bryggerier jeg stort sett har god erfaring med. Men så prøver jeg tross alt å smake meg gjennom 1001 øl, og etter å ha saumfart det lokale Vinmonopolet både en, to, tre og 50 ganger, så slutter man å være kresen på utvalget.

Det starter riktig nok ikke så ille. Ølet er mørkt med et lite rødskjær i fargen. Skummet er også godt og overraskende lyst. Ved første sniff la jeg mest merke til mørk malt, lakris og anis, men da jeg dukket nesen ned i glasset for andre gang var honningen ganske fremtredene. På den positive siden, var ikke ølet så søtt som jeg hadde fryktet, med den søtlige honningsmaken er fortsatt ganske merkbar. I tillegg er det en del mørkbrent malt med kaffe og noe lakris i smaken. Og her ligger mye av problemet med dette ølet: denne kombinasjonen fungerer rett og slett ikke særlig bra. Søtt og salt er en god kombinasjon, men søtt og brent malt er i dette tilfellet ikke i nærheten. At ølet videre har en gjennomgående syrlig smak og litt for lite fylde og kropp, gjør ikke totalinntrykket særlig mye bedre. Dessverre ble dette ølet en solid skuffelse, og dét til tross for relativt labre forventninger. Jeg anbefaler derfor at dere holder dere langt unna denne.

St. Peter’s Honey Porter – 3 av 10