Spontane godsaker #2
Jeg skal være den første til å innrømme at lambic, eller surøl, er temmelig spesielt. Jeg har sett ganske mange rynke på nesen og smatte misfornøyd etter å ha smakt surøl for første gang. Den første gangen jeg smakte surøl, ble jeg heller ikke overbevist på noen som helst måte. Faktisk var jeg ganske nær å helle ut den første flasken jeg smakte.
For de som ikke kjenner til lambic, så er dette trolig den mest spesielle stilarten innen ølverdenen. I stedet for å tilsette kultivert ølgjær, settes ølet i åpne gjæringstanker hvor det spontangjærer med gjærsporer som finnes naturlig i bryggeriet. Ølet har gjerne et svært syrlig og komplekst preg, mye på grunn av de spesielle gjærsortene som er vanlig for området rundt Brussel, og er nærmere syrlig vin i smak enn pilsner. Den belgiske surølen kommer i flere varianter, hvorav lambic er én av dem. Den mest vanlige varianten er gueze, som er en blanding av ung og noe eldre lambic (gjerne en, to og tre år gammel lambic). Ølet ettergjæres på flaske ved hjelp av restsukkeret fra den unge lambicen. Det er denne prosessen som danner kullsyren som gir guezen sin musserende karakter (gammel lambic er gjerne helt flat). Fruktlambic er i likhet med gueze ettergjæret på flaske, men er i tillegg tilsatt frukt i bryggeprosessen. Det mest vanlige er kirsebær (kriek) og bringebær (framboise).
Jeg har full forståelse for at ikke alle ønsker å prøve dette, men hvis du vil prøve deg på lambic, så har jeg en klar anbefaling: prøv Cantillon. Jeg har tidligere skrytt av surølen deres, og de slutter ikke å imponere. Der andre lambic kan blir for syrlige, guezen for ubalansert og kjedelig og fruktlambicen for syntetisk, er Cantillon kun tvers igjennom kvalitet. Ja, det er fortsatt surøl, og det smaker fortsatt veldig spesielt, men det har en helt annen balanse og kvalitet enn det jeg har opplevd med andre surøl.
Cantillon Fou’ Foune (5 %)
Dette er en fruktlambic som er tilsatt aprikos. Aprikosen passer perfekt sammen med den syrlige smaken fra lambicen. Det beste med dette ølet er hvor balansert det er: det er ikke for surt, det har ikke for mye frukt, og det er ingen kunstig preg på ølet. Dette ølet får også frem de mer subtile smakene fra gjæren, og hveten er også ganske merkbar. Godt nedkjølt er dette nydelig, og på mange måter et perfekt sommerøl (det er jo ikke såå lenge til). Friskheten er veldig god, og syrligheten er nesten perfekt balansert.
8 av 10
(smakt fra flaske på Schouskjelleren)
Cantillon Lou Pepe Framboise (5 %)
Dette er helt klart kongen av bringebærøl! Her er det en perfekt kombinasjon av bringebær og lambic. I likhet med Fou’ Foune er det en fantastisk balanse her. Bærsmaken er god og smaker ekte (ta den Boon). I tillegg til bringebær, er det også et fint hint av sitrus, og da særlig sitron, i smaken. Gjæren bidrar med mye smak, men ikke for mye syrlighet. Ølet har en pen rosa farge og godt skum, selv om det er noe kortvarig. Karboneringen er strålende og frisker opp ølet perfekt. Ølet har mye smak og relativt god fylde. Avslutningen er fin og tørr med mye smak av bær. Anbefales på det varmeste!
8 av 10
(smakt fra flaske på Schouskjelleren)
Vis 4 kommentarer
Skjul kommentarer
Beer Sagas
Jeg var nylig i Berlin og fikk smaken på tysk surøl. Berliner Weisse er herved anbefalt!
http://beersagas.blogspot.com/2012/02/time-for-berliner-weisse.html
Ove
Jeg pleier å forsvinne rett inn i hveteølhimmelen så fort jeg setter mine føtter på tysk jord, men dette skal jeg prøve å få med meg ved neste anledning. Takk for tipset!
Anonymous
Hmm… jeg synes Boon Framboise var ganske bra sist gang jeg drakk den. Boon Kriek hadde derimot en noe kunstig bærsmak.
Ellers så skal jeg være på utkikk etter surøl fra Cantillon men tror tilgjengeligheten i Bergen er heller laber.
Ove
Vinmonopolet i Valkendorfsgate er en mulighet (de bør i hvert fall ha mulighet til å få tak i Rosé de Gambrinus og kanskje noen flere), ellers så har jeg ikke sett surøl så mange steder i Bergen. Du kan også se etter surøl fra 3 Fonteinen.
Det er stengt for kommentarer til denne artikkelen.