Høydepunkter fra 2011

2012 nærmer seg med stormskritt, og tiden har kommet for å oppsummere året som har gått. Det har skjedd mye spennende i 2011, både på ølscenen generelt og for meg og mitt prosjekt. I løpet av året har denne bloggen blitt en del av bloggkollektivet Norske ølbloggere og jeg nærmer meg også stadig målet om å smake meg gjennom 1001 øl. I skrivende stund har jeg 619 igjen. Med litt innsats vil jeg være halvveis innen det har gått to år. Men prosjektet handler ikke bare om å smake så mange forskjellige øl som mulig, det handler også om å lære om de ulike typene øl, om bryggekunsten og om hva jeg selv liker. I så måte har 2011 vært et bra og spennende år.

Det skjer utrolig mye spennende i det norske øllandskapet. 2011 ble året hvor jeg for alvor oppdaget Lervig og Kinn. Jeg har kanskje vært litt sent ute med å «oppdage» Lervig. Bryggeriet har eksistert siden 2003, da det ble startet som en protest med Ringnes’ nedleggelse av Tou. At Lervig har havnet på det norske ølkartet, og spesielt mitt ølkart, nå, skyldes i stor grad deres nye bryggerimester Mike Murphy. Det første ølet fra Murphy, Lucky Jack, har raskt blitt et av mine standardøl. Lervig flere særdeles gode øl i sin Brand- og Special Reserve-serie, slik som Betty Brown, Konrads Stout og Rye IPA. Lervig er kanskje ikke et mikrobryggeri på linje med Ægir, Haandbryggeriet og Nøgne Ø, men med satsingen på spesialøl skiller de seg fra tradisjonelle pilsnerpushere. Med Mike Murphy på laget, er Lervig virkelig et bryggeri å følge med på.

Kinn bryggeri er et av de nyeste mikrobryggeriene i Norge. Sjefsbrygger Espen Lothe lager øl på den gode gamle måten med åpne gjærigstanker. I mai fikk Kinn innpass på Vinmonopolet med Vestkyst, Slåtteøl og Bøvelen, og omtrent siden da har Vestkyst vært et av de ølene jeg oftest vender tilbake til. Vestkyst er en eksepsjonelt god India pale ale og er i tillegg svært lett å like, også for de som ikke har mye erfaring med mikrobrygget øl. Ølene til Kinn kommer i tillegg i perfekte flasker for å dele med andre. Øl er en sosial drikk, og Kinn er det mest sosiale norske ølet.

I fjor ble jeg for første gang ordentlig introdusert for belgisk surøl, men det tok mange forsøk, og omtrent ett år, før jeg fant noe jeg likte godt. Jeg kan takke Cantillion for at 2011 ble året hvor jeg fikk øynene opp for lambic og ulike varianter av det. Iris 2007 og Lou Pepe har helt klart vært to av de større høydepunktene i 2011, og klart blant de beste surølene jeg har smakt. Faktisk har jeg blitt så imponert over ølene til Cantillion at jeg kommer til å feire overgangen til 2012 med blant annet en Grand Cru Bruocsella.

Siden jeg startet prosjektet med å smake meg gjennom 1001 øl, har jeg stadig blitt positivt overrasket over det rike mikrobryggermiljøet i Danmark og USA. I 2010 var det Mikkeller og Southern Tier jeg festet meg ved. I 2011 har det vært Midtfyns Bryghus og Founders. For begge bryggeriene var det gode India pale ale som vekket min interesse for dem. Jeg vil fortsatt rangere Midtfyns’ Dobbel IPA som en av de bedre IPAene jeg har smakt. Midtfyns har også en rekke andre meget gode øl, og noen svært spesielle slik som Rough Snuff og Chili Triple.

Founders er et bryggeri basert i Grand Rapids i delstaten Michigan. Det ble startet i 1997 med det formål å lage øl for de virkelig interesserte og ikke for massene. Det høres ut, og er, litt snobbete, men resultatet er meget gode øl. Founders’ Centiennial IPA og Red’s Rye PA ble to store positive overraskelser på starten av året.

Det er ingen stor hemmelighet at jeg har slitt med å bli venner med porteren. I 2011 har jeg imidlertid drukket noe skikkelig gode portere. Faktisk er det bare noen få jeg sittet igjen med et litt dårlig inntrykk av. De fleste har jeg gitt gode karakterer, og noen har jeg likt ganske så godt. Øverst på listen for 2011 står Ægirs Sumbel Porter (jeg har en Lynchburg Imperial Natt Porter stående i påvente av en god anledning). Gonzo Imperial Porter fra Flying Dog og X-Porter fra Midtfyns Bryghus har også vært positive overraskelser. Og på tampen av året fikk jeg også smaken for Mikkellers juleporter Til Fra Via. Så får vi se om jeg i løpet av 2012 finner den perfekte porteren.

Et riktig godt nytt ølår til dere alle!