De mest minneverdige ølene fra 2010

2010 har vært et spennende ølår. Her er en oversikt over (noen av) de mest minneverdige ølene jeg har smakt meg gjennom i løpet av året som har gått.

De mer spesielle
Det lages uten tvil mange spesielle øl. Boken har et eget kapittel for spesialitetsøl. Her finner man blant annet belgiske lambic, sjokoladeøl og øl som minner mer om årgangsvin eller champagne. I løpet av 2010 har jeg smakt en del spesielle øl. Noen er så spesielle at de er vanskelige å sammenligne med andre øl og sette karakter på. Andre har vært nærmest udrikkelige, i hvert fall i min smak, slik som enkelte belgiske geuze-varianter. Andre igjen fortjener å bli nevnt spesielt. Selv den ikke er blant de beste ølene jeg har drukket, er Haandbryggeriets Kreklingøl en forfriskende og god øl. Den er ikke for alle, og den utfordrer konseptet øl, men hvis du vil prøve noe nytt, så kan den anbefales. For mine smaksløker er den også bedre enn andre bærøl fra Haanbryggeriet, slik som Wild Thing.

BrewDog har markert seg siden de produserte sin første øl i 2007. Tactical Nuclear Penguin ble lansert som verdens sterkeste øl, men har senere blitt overgått i alkoholstyrke av både Sink the Bismark! og The End of History etter en liten ølkrig med tyske Schorschbräu. Tactical Nuclear Penguin er ikke det beste ølet jeg har smakt, men med en alkoholstyrke på 32 volumprosent, og servert i cognac-glass, er det definitivt et av de mer spesielle bryggene jeg har smakt i 2010. Jeg har enda ikke smakt den enda sterkere Sink the Bismark!, men da har jeg noe å glede meg til i 2011.

Fanø Bryghus er et lite dansk mikrobryggeri som ble åpnet på nytt i 2009. Ølet deres er foreløpig ikke veldig utbredt, selv i Danmark, men takket være en god kollega fikk jeg prøve en flaske med Fanø Lynghvede. Dette er en spesiell hveteøl med lyngblomster, kamille og lavendel. En spesiell kombinasjon, men et ganske så godt resultat.

Fanø Lynghvede – 7 av 10
Haandbryggeriet Kreklingøl – 6.5 av 10
BrewDog Tactical Nuclear Penguin – 6 av 10

De overraskende
Noen øl har overrasket positivt. Dette har ofte vært øl som er kjøpt inn på impuls uten noen form for forventninger. Southern Tiers Old Man’s Winter Ale er en av disse. Dette er rett og slett en virkelig god øl. Den har en behagelig maltsødme, dempet, men nydelig, bitterhet og en god fylde, i tillegg til at den er lettdrikkelig. Og; det var ikke forventet i det hele tatt. Proper Job India Pale Ale er en annen øl som har overrasket positivt. Ikke fordi den er blant de beste ølene til nå, men fordi dette er en IPA som kan drikkes i mengder. Det er sjelden jeg orker mer enn to av samme type IPA på en kveld; til det er de fleste IPAene litt for kraftige, både i smak og alkoholstyrke. Proper Job IPA drikker jeg imidlertid gjerne mer enn to av på en kveld.

Southern Tier Old Man’s Winter Ale – 8.5 av 10
Proper Job India Pale Ale – 7.5 av 10

På den ydderste nøgne ø
Nøgne Ø har blitt en klar favoritt i løpet av året som har gått. Samlet sett har jeg smakt på en rekke gode øl fra Nøgne Ø, men noen har stukket seg spesielt ut. I denne omgang vil jeg spesielt nevne pilsen, samt andreutgaven av Dark Horizon. Pilsen til Nøgne Ø er en av de beste ølene jeg har smakt. Punktum.

Dark Horizon kan sies å være Nøgne Øs flaggskipøl. Jeg var heldig og fikk tak i denne til en god pris på Øl og matfestivalen i høst. Det resulterte i halvannen times beundring over dette mørke og gode brygget. Tredjeutgaven kom på polet tidligere i vinter, og jeg ser frem til å prøve den (kjøpt inn og står i kjøleskapet).

Nøgne Ø pils – 10 av 10
Nøgne Ø Dark Horizon 2nd ed. – 9 av 10

Belgiske spesialiteter
Man kan si mye om belgiere, men de kan i hvert fall sitt øl. Det er riktignok langt mellom ølene som følger den tyske renhetsloven, men godt blir det likevel. Noen av de andre virkelig gode begiske ølene er notorisk vanskelige å finne. Tripel van De Garre serveres kun på den lille puben Staminee De Garre i det som må være den smaleste bakgaten i Brugge. Hvis du først finner frem får du det som trolig er det beste ølet fra fat i Brugge. Gandavum Blond Dry Hopping er noe lettere å finne, men du må fortsatt til Gent for å få tak i den. Det er en forfriskende øl som passer perfekt på varme sommerdager. Den er også nok et bevis på at belgisk ale kan smake ganske så fortreffelig.

Puben Mort Subite (plutselig død) henter visstnok sitt navn fra et kortspill som ble spilt av stamgjestene ved puben i tidligere tider. Her har de sin egen serie med diverse lambic-øl, og det var på denne puben jeg først forstod litt av poenget med lambic. Mort Subite Lambic Blonde er en av de beste og mer forfriskende lambicene jeg har smakt, selv om også byggeriene 3 Fonteinen og Cantillon også har gode varianter.

Tripel van De Garre – 9 av 10
Gandavum Blond Dry Hopping – 9 av 10
Mort Subite Lambic Blonde – 7 av 10