Statusoppdatering etter 6 måneder

Det har nå gått et halvt år siden jeg startet prosjektet med å smake meg gjennom 1001 øl. Listen over øl jeg har fått smakt vokser stadig, selv om tempoet ikke er like høyt som tidligere i år. Til nå har jeg smakt 149 forskjellige øl, en økning på 45 siden forrige statusoppdatering. Av disse er 100 fra boken, en mager økning på 12 øl. Det er flere grunner til at jeg ikke har fulgt boken like slavisk de siste månedene. Den viktigste grunnen er at jeg har prioritert å smake meg gjennom flere norske øl. Jeg har kommet meg et godt stykke gjennom utvalget til både Nøgne Ø og Haandbryggeriet. I det siste har jeg også fått smakt et par fra Ægir.

Statistikken viser at karaktersnittet fortsatt ligger på 7 av 10 (faktisk 7,00). For de som ikke er med i boken er snittet 7,3, mens snittet for ølene i boken er 6,8. De norske ølene klarer seg veldig bra på statistikken. Totalt har jeg smakt meg gjennom 21 øl med en snittkarakter på 7,7. Dette har selvfølgelig sammenheng med at jeg utelukkende har prøvd øl fra mikrobryggerier. Jeg er overbevist om at snittet vil synke hvis jeg tester de tradisjonelle norske lokalpilsnerne. Kall det gjerne fordommer, men det er mye på denne listen som ikke er godt, eller særlig fristende.

Det har skjedd noen endringer i topp ti-listen, men jeg har allerede listet opp de beste ved et par anledninger. Jeg velger derfor heller å presentere de 8 minst givende ølene til nå:

Snake Dog India Pale Ale – 4
Petrus Aged Pale – 4
Biolégère – 4
Vedett – 3,5
Budweiser – 3
Nostradamus – 2
Boon Oude Gueze – 2

Og den dårligste til nå; ølets Manos:

Duchesse de Bourgogne – 1