En skål for Kjetil

I dag har Kjetil Jikiun hatt sin siste dag i Nøgne Ø. Med det er et langt og viktig kapittel i norsk ølhistorie avsluttet. Kjetil er kanskje den personen de siste to tiårene som har betydd mest for utviklingen av den norske ølkulturen. Den dristige satsningen på norsk håndverksøl – til og med i den lille byen Grimstad,  trygt plassert innenfor bibelbeltet – i en tid hvor de færreste visste hva en pale ale eller stout var, fortjener respekt. Uten Nøgne Ø ville ikke det norske ølkartet sett ut slik det gjør i dag. Det kompromissløse bryggeriet banet vei for alle de små og store bryggeriene som har dukket opp de siste årene. Nøgne Ø satte også norsk øl på verdenskartet, mye takket være Kjetils store nettverk og mange samarbeidsprosjekter.

De siste ukene (faktisk månedene), har det vært en del støy rundt Nøgne Ø og at Kjetil nå forlater bryggeriet. Det hele kulminerte i en post på Facebook hvor Kjetil forklarer hvorfor han slutter i bryggeriet han var med på å starte. I posten uttrykker Kjetil at Nøgne Ø ikke lenger er det kompromissløse bryggeriet han kjempet for. Det har blitt et bryggeri som søker etter det trygge og hvor det er bunnlinjen som rår. Et bryggeri hvor «godt nok» ble akseptert og nye verdier snek seg inn. Drømmen om Nøgne Ø brast for Kjetil. Det er synd, men alle historier må en gang ta slutt. Nå forlater Kjetil Nøgne Ø for å fortsette sin søken etter den gode smaken blant vinåkre på Kreta.

Da Hansa kjøpte seg inn i Nøgne Ø, var det mange som fryktet for at bryggeriet skulle miste sitt særpreg og sin sjel. Diskusjonsfora og blogger skummet over av kommentarer om at Nøgne Ø ville gå inn i historien som et bryggeri som endte opp med å lage masseprodusert, middelmådig øl. Jeg hadde ikke, og har fortsatt ikke, tro på en slik analyse. De menneskene jeg kjenner i Nøgne Ø har i stor grad en kompromissløs holdning til godt håndverksøl og kreativitet til å eksperimentere. De er en gjeng med fabelaktige, positive mennesker som elsker det de gjør hver dag. Slik jeg kjenner bryggeriet, er det fortsatt rom for å leke og ta sjanser. Jeg har tro på at vi kommer til å se mye innovativt, kreativt, og ikke minst godt øl, fra Nøgne Ø i årene som kommer. Det jeg har smakt fra fatlagringsprosjektet – som blant annet har gitt oss Dragonwort, Imperial Stout Whisky Barrel og Quadruppel den siste tiden – lover godt for fremtiden.

I likhet med mange andre ølinteresserte i dag, var det Nøgne Ø som fikk meg til å åpne opp øynene for ulike typer øl. Omtrent siden jeg lovlig kunne drikke alkohol i Norge – mitt første ordentlige bekjentskap med øl var franske 1664 på en parisisk fortauspub – har jeg vært interessert i øl fra alle deler av verden. Men med Nøgne Ø ble jeg introdusert til en ny verden av smaker. Nøgne Ø har, og vil alltid ha, en spesiell plass i mitt ølhjerte. Derfor er det litt vedmodig når Kjetil Jikiun – mannen som har symbolisert den kompromissløse søken etter det gode ølet – nå trer av for godt fra Nøgne Ø.

Vi kan takke Kjetil for mye. Ølrevolusjonen ville nok kommet til Norge uansett, men takket være Kjetil kom den raskere og andre bryggere fikk mot til å satse på godt håndverksøl. Han har også gitt oss en rekke legendariske smaksopplevelser opp gjennom årene. I kveld reiser jeg derfor glasset i en skål for Kjetil Jikiun – en ekte norsk ølpionér.

Skål – Slàinte mhath – Santé