Belgiske nyheter på Vinmonopolet

Etter å ha reist en del rundt i Europa, vil jeg påstå at ølutvalget i Norge ikke er – for å være diplomatisk – veldig imponerende. Særlig har dette vært gjeldende på Vinmonopolet, det eneste utsalgsstedet for øl med en alkoholstyrke over 4,7 prosent. Riktignok skal jeg berømme Vinmonopolet for at utvalget stadig blir bedre. Det var også et stort pluss at øl for første gang var en del av spesialslippet i september.

Belgisk øl har vært relativt godt representert i Vinmonopolets hyller, selv om det har vært mange åpenbare mangler, og en generell mangel på øl fra litt mindre og perifere bryggerier. Heldigvis blir utvalget bedre også her. Øl fra St. Feuillien har allerde funnet sin vei til polet, og nå i november kommer det to øl fra Bockor. Begge bryggeriene har lange tradisjoner. St. Feuillien har brygget øl siden 1873 og er kjent for å lage øl etter klassiske, belgiske stilarter. Bockor er et familiebryggeri i vest-Flandern som har brygget øl siden 1892. Det går nå i 5. generasjon, noe som ikke kan sies å være så vanlig lenger.

St. Feuillien Grand Cru (9,5 %)

Grand Cru er St. Feuilliens pièce de résistance. I Grand Cru er det gjæren som spiller hovedrollen. I motsetning til de andre lyse ølene fra St. Feuillien, er dette brygget uten krydder. Det er ettergjæret på flaske. Resultatet er et lyst øl med en fin skumtopp. Ølet lukter friskt av sitrus og gress, men kun svak av alkohol, til tross for at dette er et ganske kraftig øl med hele 9,5 prosent. I smaken er det et mer søtlig preg og det er også noe mer merkbar alkohol. Det blir imidlertid ikke for mye. Alkoholen gir en fin varmende effekt, men blir ikke overdøvende. Det er noe karamell og brente mandler i avslutningen. Det kommer også et fint lite bitt av bitterhet. Smakskomplekset er noe uvant for en belgisk blond øl, men for meg fungerte det fint. Balansen er også meget god.

8 av 10

St. Feuillien Saison (6,5 %)

Saison er en belgisk stilart som kan ha mange uttrykk. Den har lange tradisjoner som et gårdsbrygg, brygget som et forfriskende sommerøl, og det var derfor vanlig at ølet bar preg av området det kom fra. St. Feuillien har valgt å følge gamle tradisjoner ved bryggingen av sin saison.

I fargen er Saison mørkere enn Grand Cru, men den har fortsatt en flott, lys farge. Den har noe mindre skum, og lukten er også litt anonym og avdempet. Smaksmessig er imidlertid St. Feuillien Saison langt mer spennende enn førsteinntrykket gir uttrykk for. Her er det gjæren og maltet som er stjernene; ikke forvent mye bitterhet og humlearoma. I smaken finner jeg noe appelsin, krydder, sitrus og alkohol. Det er også noe koriander og honning. Ølet har en myk og behagelig munnfølelse med fin fylde. Det er mer fylde og noe mer punch i dette ølet enn andre øl jeg har smakt innenfor denne stilarten. Det er fortsatt et ganske forfriskende øl, men det er ikke i nærheten av noe sessionøl. Alt i alt er dette et godt øl, men jeg ble litt skuffet over at avslutningen er temmelig intetsigende.

7,5 av 10

Bockor Omer. (8 %)

Bockor Omer. er en tradisjonell belgisk blond, og det blir ganske klart fra man stikker nesen ned i glasset for første gang. Omer. har et søtlig preg i nesen, med noen undertoner av alkohol og tropisk frukt. Smaken er ganske typisk belgisk stil med en fin og varmende alkohol. Smaksmessig har Omer. et søtlig preg med smak av frukt og modne bananer. For det meste treffer ølet en fin balanse med alkoholen – den passer veldig godt til de søte smakene – men i avslutningen blir alkoholen litt i overkant fremtredende. Dessverre merket jeg meg også noen unoter i avslutningen. Jeg fikk ikke helt plassert det, men det ble litt for syrlig. Ølet er også noe i overkant søtt, men dette er et fint øl som kan passe godt til blant annet desserter.

7 av 10

Bockor Vanderghinste (5,5 %)

Vanderghinste er ett spesielt og tradisjonsrik belgisk øl innenfor stilarten Oud Bruin. Andre kjente øl innen samme stilart er Duchesse de Bourgogne og Rodenbach. Basisen for ølet er et undergjæret brygg som så er blandet med lambic – belgisk surøl – som har blitt lagret på eikefat i 18 måneder.

Vanderghinste har en fin mørk brunrød farge. Enkelte øl innen denne stilarten kan ha en litt sær og balansert smak, i hvert fall i min gane. Vanderghinste derimot har en veldig myk og snill smak. Syrligheten fra lambicen er ganske avdempet. Den er helt klart til stede, men er på ingen måte dominerende. Smaksmessig går det mer i retning av en god og vellagret portvin enn tørr og syrlig champagne. I smaken er det drueskall, krydder og syrlige, grønne epler. Det er også et fint og godt innslag av eik. Jeg har etter hvert blitt en ganske god venn av den belgiske surølen, men jeg har ikke funnet noe øl innen Oud Bruin-stilarten jeg virkelig har falt for (jeg skal riktignok glatt innrømme at jeg ikke har lett intenst). Vanderghinste gjør at jeg har fått fornyet tro på stilarten. Dette er et deilig øl. Op uw gezondheid!

8 av 10