Øl for birkebeinere og bjørner

Øl for birkebeinere og bjørner

Birkebeinerpils og Bjønn-ølDet dukker stadig opp nye mikrobryggeri i Norge. Det Lille Bryggeriet på Rena er ikke helt nytt, men jeg har frem til nå ikke funnet ølene deres (nå skal det sies at jeg ikke har lett intenst heller). Men da jeg først fant to øl fra dette – lille – bryggeriet, så var det jo ingen tvil om at jeg måtte prøve. Birkebeinerpilsen har også blitt kåret til Norges beste pilsner (i samme konkurranse som Borg Bokkøl ble kåret til årets øl 2011), noe som øker motivasjonen for å teste ølet.

Birkebeinerpils (4,7 %)
Til å være en pils har Birkebeinerpilsen en ganske mørk farge. Det er veldig lite skum i glasset, og det er heller ingen skumtopp å snakke om. I lukten er det mye malt, men også noe fruktighet. I smaken er det fruktigheten fra gjæren og humlearomaene som dominerer. Jeg fant en god del grapefrukt og sitron samt noe appelsinskall og gress. Ølet er veldig lettdrikkelig og fruktig, og passer slik sett godt som en drikkeøl. Jeg liker vanligvis litt mer malt i en pilsner siden balansen gjerne pleier å lide når det blir for lite maltsødme, men her går det overraskende bra. Fylden er middels – akkurat nok til at det fyller behovet. Hvis du søker etter dette ølet på nettet, vil du finne at mange har opplevd det som i overkant syrlig. Noen har også kommentert at ølet har vært infisert og at de har funnet til dels ulekre noter i den. Jeg la ikke spesielt merke til det i den flasken jeg kjøpte (for å forskuttere litt: det samme gjaldt ikke Bjønn-øl). Det er mulig jeg var heldig, men det skal også nevnes at jeg fant en del syrlighet i den. Ikke nok til at det ble dominerende på noen måte, men likevel nok til at det var merkbart og så vidt plagsomt.

6 av 10

Bjønn-øl (4,7 %)
Bjønnølet har en fin, mørk, rødbrun farge. I lukten er det noe karamell og krydder, men den er relativt anonym. Det første inntrykket jeg fikk av smaken, var at det var mye mer fruktighet og sitrus enn jeg hadde forventet, både av fargen og av lukten og med tanke på at det tross alt er en bayer. I utgangspunktet er smaken ganske svak. I tillegg til fruktigheten, er det også noe karamell og røstet malt. Litt ned i glasset, la jeg imidlertid merke til en noe ubehagelig syrlighet. Først la jeg merke til det i form av en syrlig smak i retning av litt umodne, grønne epler. Etter hvert ble syrligheten sterkere og det ble mer tydelig at ølet nok er infisert. Til slutt ble dette preget så kraftig at jeg rett og slett helte resten i vasken (noe jeg sjelden gjør). Ikke alle har hatt samme negative opplevelse med dette ølet, så jeg tar et stort forbehold i karaktergivningen.

3 av 10 (med forbehold)

Det kan virke som om Det Lille Bryggeriet har et alt annet enn lite problem med infisering av ølet deres. Det er synd. Spesielt siden det kan virke som om de har problemer med begge ølene de produserer.

Til orientering ble begge flaskene kjøpt inn på Meny i Vika i Oslo. Begge flaskene hadde holdbarhetsdato til september 2012. Har du opplevd noe lignende med øl fra Det Lille Bryggeriet, eller kanskje det motsatte? Legg igjen en kommentar.

 

Skriv en kommentar