Den mystiske trappisten

Den mystiske trappisten

Trappist har for mange blitt et synonym for belgisk øl, men trappistøl er ikke en stilart i seg selv. Kun øl som er brygget av munker tilhørende Trappistordenen (Ordo Cisterciensis Strictioris Observantiae) kan kalle sitt øl en ekte trappist. Per i dag er det syv trappistbryggerier. Disse produserer noen av de mer kjente belgiske ølene: Achel, Chimay, Orval, Rochefort, Westmalle og Westvleteren, i tillegg til nederlandske La Trappe fra bryggeriet De Koningshoeven. Det franske klosteret Sainte Marie du Mont des Cats begynt å selge øl produsert av Chimay, men de lager for tiden ikke sitt eget øl.

Westvleteren Blond, 8 og 12. Flaskene fra bryggeriet kommer uten etikett eller andre kjennemerker utover korken.

Av trappistølene, er Westvleteren, som produseres ved klosteret St. Sixtus, kanskje det mest sagnomsuste. Produksjonen ved bryggeriet er lav, totalt 4750 hektoliter, eller rundt 60.000 kasser med øl i året. Ved flere anledninger har Westvleteren 12 blitt kåret til verdens beste øl. Dette har ikke blitt like godt tatt imot av monkene ved klosteret, som holder fast at de brygger øl for å kunne være munker. På grunn av den økte populariteten til Westvleteren, er kjøp av ølet svært begrenset. Det er kun mulig å kjøpe to kasser i måneden, og kjøpere må møte opp personlig og oppgi telefonnummer og registreringsskilt til bilen i forkant.

Westvleteren Blond (5,8 %)
Dette er den svakeste av de tre ølene til Westvleteren, både i alkoholstyrke, men også smaksmessig. Det er mye frisk belgisk gjær i lukten som lover veldig godt for smaken, men det følges dessverre ikke helt opp. Ølet er har et søtlig maltpreg med noe bitterhet og humlearoma i avslutningen. Dette er en enkel og god lys, belgisk ale. Det gir ingen a-ha-opplevelse, men det er et godt øl med en rendyrket smak. Det som mangler, er det lille ekstra som får det til å bli noe mer enn bare et godt øl.

6.5 av 10

Westvleteren 8 (8 %)
Westvleteren 8 er både en bedre og mer kompleks øl enn Blond. I nesen har den et søtlig preg med klare toner av alkohol. Smaken er frisk og kompleks med tørket frukt, mørke bær, rosiner, krydder og anis. Alkoholen er merkbar, men fortsatt godt integrert. Jeg skulle gjerne sett at ølet hadde noe mer fylde. Dette er et øl jeg endte opp med å drikke i «feil» tempo; ølet blir rett og slett for lett og drikkbart i forhold til styrken.

8 av 10

Westvleteren 12 (10,2 %)
Når «verdens beste øl» blir skjenket i glasset, sier det seg selv at forventningene stiger en del. Ut fra lukten, lover det også godt. Her skjer det mye, med lukt av tørket frukt, rosiner og friske grønne epler, samt noe alkohol. I smaken skjer det enda mer. Den er noe søt, og eplene og frukten blir med over i smaken. Dette ølet har langt bedre fylde enn Westvleteren 8, og alkoholen er også bedre integrert. Alkoholen gir en fin varmende følelse i avslutningen. Ølet er svært godt balansert og de ulike delene av smakskomplekset passer godt til hverandre. Gjør dette Westvleteren 12 til verdens beste øl? For meg er nok svaret nei, men det er et virkelig godt øl. Du bør definitivt ikke la en sjanse til å smake på det gå fra deg.

9 av 10

Les også Kjempetorskens opplevelse av Westvleteren 12. Jeg retter også en stor takk til Jørn Idar i Høyt skum for å ha delt disse ølene med oss!

Skriv en kommentar